Hva er kartozoologi?

.

KORT OM KARTOZOOLOGI SOM FENOMEN

Norsk Kartozoologisk Forening ble unnfanget 18.mars 1974 på flyet mellom Oslo og Reykjavik, men den offisielle stiftelsen fant først sted i 2003, torsdag 19. juni (kl 1630) på restaurant Tekehtopa i Oslo. Til stede ved stiftelsen var Eilert Sundt, Roger Pihl og Tor Åge Bringsværd. De kom blant annet frem til følgende definisjon av dette nye fagfeltet:

Kartozoologi er en studie av dyr hvis omriss fremtrer paradigmatisk i gatebildet i bykart, særlig med hensyn til fysiske tegn på dyrenes tilstedeværelse i det korresponderende terreng.

Foreningens formål er å arbeide for å kartlegge det skjulte og todimensjonale dyreliv i byers mangslungne gatestrukturer. Oppdagelse av et dyr må bekreftes ved at man begår ytterkantene av dyret og dokumenterer dette ved hjelp av skriftlig og fotografiske virkemidler, hvor observasjon av zoologiske fenomener står sentralt. En slik vandring regnes som en befestelse, innvielsessermoni.

For å presisere dette vil jeg for egen regning si følgende: Observasjoner av zoologiske fenomener bør ligge relativt tett på den vandringen man foretar. Det beste er naturligvis innenfor dyrets ytterkanter, men også rett på utsiden går fint, bare det ikke blir for søkt eller lengre enn 10-15 meter unna. Øverst på skalaen rager observasjoner av samem type dyr som man har funnet og gjør vandringen av. Altså f.eks. hund(er) i Tiergarten Kulturhund – et dyr jeg har funnet i Berlin. Levende dyr er en sikker andreplass, men å fotografere alle gråspurvene man ser på gjerder og hekker langs vandringen er ikke akkurat et scoop…. På en god tredjeplass finner man alt annet som har med zoologi å gjøre. Det er denne kategorien som erfaringsmessig er i klart flertall. Her finner man alt fra tredimensjonale ting som skulpturer og hagenisser til todimensjonale saker som klistremerker og savnet-plakater.

Eksempler på noen av kartdyrene som er innrapportert av ulike medlemmer i foreningen: Frognersk Riesenterrier, Ringneset Dalahest, Menneskekjær Dvergmaursluker og Brukket kjepphest.

.

.

.