#9

. .

Skavangersmyger

.

– en kartozoologisk befestelse

.

foretatt av Inge Haugane

Kongsberg, 2. juli 2014

.

(Hesperiidae skavangerum)

.

Kongsberg har mer å by på enn jazzfestival, myntproduksjon, sølvgruver og våpenindustri. Det viser seg nå at byen også er i bestittelse av verdens eneste eksemplar av en Hesperiidae Skavangerum – en Skavangersmyger.

Oppdagelsen ble gjort for en god stund siden, men det var først under årets jazzfestival at jeg fikk ut finger’n og foretatt den formelle befestelsen. Dyret befinner seg på andre siden av Kongsberg Sentrum, litt nordover langs Numedalsveien, på høyre side etter Kongsberghallen. Området heter Skavanger. Det ble ikke avdekket de helt store funnene, men noe ble det da:

.

FRA HALE TIL HODE OG TILBAKE Jeg startet på haletippen, fulgte venstre side av veiene fremover dyret. Det første sporet at zoologi var et lite fuglestabbur som bærer preg av vær og vind i Måltrostveien: – . . . . . . . . . .

.

.

I samme gate dukker det opp et nysgjerrig og håndmalt postkasseekorn opp: ——->

.

.

.

I frambeinet ligger en labrador og holder et våkent øye med kartozoologens bevegelser:

. . . . . . . . .  . .

.

.

Og denne Peugeotløva sto og brummet svakt ved hælen på kartdyret: ——–> .  . .

. . .

.

.

På vei til hodet på kartdyret, møter Haugane en hyggelig kar som er ute og lufter sin søte lille hund Volpino Italiano ved navn Bamse: .

Mer hund ble det like etter da det dukket opp en schæfer på et gammelt og slitt varsko-skilt på en husvegg. Spørsmålet er om den firbente vekteren nå har gått av med pensjon…

. . . . .. . . . . . .

.

.

.

.

.

.

.

.

…

Og turens siste zoologiske obeservasjon er nok en postkasse, som denne gangen huser tre håndmalte måker: . .

.

.

.

..

.

..

.

Vandingen to en drøy halvtime. . .

Og – Laagendalsposten fattet interesse for sagken: Skavangersmyger . Her er kartusnittet dyret er hentet fra: .

  . . . . . . . . . .. . . . . .

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

….og HELT til slutt – en fotomontasje jeg har lagd, hvor bakgrunnen dannes av et bilde jeg tok i Hellas for en del år siden, der en hund hadde tråkket i en fortsatt bløt asfalt rett ved midtstripen:

.

.

.

.

.

Roman med karttematikk

.

…gode (?), gamle (?) Michel Houellebecq, en sivlingeniør (!) fra Frankrike som vel så mye har bodd i Irland og Spania (uten å gå nærmere inn på hvorfor). Jeg har lest tre av (de rundt 15) bøkene hans, med varierende interesse og utbytte. Den seneste – «Kartet og terrenget» fra 2011 – leste jeg utelukkende ut fra tittelen, i lys av min nye hobby. Ut fra et kartozoologisk perspektiv var det, med sitatet nedenfor som et unntak, en nedtur. Som litteratur betraktet var det mer å hente, men mest for de som er faktafetisjister og forfatteren-i-verket-kåte. Det blir for mye namedropping for min del, det skjemmer storryen. Men – denne følgende passasjen er en nier i en kartozoologidartskive:

«Mens faren tanket, gikk Jed inn og kjøpte et veikart i serien «Michelin Departementer» over Creuse, Haute-Vienne. Det var her, mens han brettet ut kartet, like ved siden av rekkene med celofaninnpakkede trekantsandwicher, at Jed fikk sin andre store estetiske åpenbaring. Kartet var sublimt; han var rystet og begynte å skjelve foran disken: Aldri hadde han betraktet en gjenstand som var mer storslagen, emosjonelt ladet og fylt av mening enn dette Michelin-kartet i målestokk 1/150 000 over Creuse, Haute-Vienne. Selve essensen i moderniteten, i den teknisk-vitenskaplige verdensanskuelsen, ble blandet med essensen i dyrelivet. Det var en kompleks og vakker framstilling, som med en svært begrenset fargekodeks oppnådde en absolutt klarhet.«

.
  .

.

Det politiske sprettnesehornet

..

BURSDAGSGAVE: Vi ville vi gi en litt annereledes gave til en venninne som fylte 50 år. Det innebar flere «oppdagelser» i Oslo, blant annet graven til moren, faren og søsteren til Edvard Munch, besøk i bunkeresen under Oslo Handelsbymnas hvor tyskerene hadde sin kommandosentral under krigen. OG vi tok henne også med på en vandingring langs Det Politiske Sprettnesehornet som i lang tid har vært medlem av . Her er kopi av det ene av 7 punkter i gaven som ble overlevert bursdagsbarnet:

#5: Vanding langs det Politiske Sprettneshornet

Det er vanlig å tro at alle nesehorn lever i de tropiske delene av Afrika, India, Sumatra og Java. Men her – midt på Karl Johan – står vi altså overfor et lys levende eksemplar av en mer urban type – Urbanus Rhinoceros Unicornis – et enhornet by-neshorn, i slekt med de indiske og javanesiske enhornete, og dessuten en sjelden representant for underegruppen Rhinoceros Politicus Vividus (eller på godt norsk: Politisk Sprettneshorn), som alle har regnet som ikke-eksisterende, men her er det:

Dette er en fryktløs skapning. Det klemmer hele snyteskaftet mot Stortingets østvegg – som om det nesten ønsker å velte hele bygningen. Og den store stenløven (en gang i tiden hugget ut i granitt av to slitne tukthusfanger på Akershus) holder seg klokelig i ro – så har den da også det skarpe hornet like foran seg …

Bakbenet hvilende mot Deichmannske Bibliotek og halen viftende på Kommandør Øgrims plass.

Håper det blir en fin vandring!

    – KA og I

.

.

.

Den skjulte andungen

.

Allerede i 2007/2008  kjente jeg såvidt til fenomenet Kartozoologi og Norsk Kartozoologisk Forening, så da min kone og jeg dro til St.Petersburg i 2009 begynte jeg for moro skyld å se litt på bykartet. Min egen første erobring ble derfor Peter den Stores Vintersommerfugl, sammen med min kjære kone.

Så var det en stille periode, jeg hadde ideer og planer, men ingenting ble realisert.

Men, ved juletider 2011 snublet jeg over en relativt fersk bok som heter «Det dyriske København». Dette er en skrå guide til deler av København sentrum, langs ytterkantene til det kartozoologiske dyret Den skjulte andungen. Og da vi i februar 2012 skulle en liten tur til København, tok vi med oss boken.

Vi hadde ikke mye tid der nede, men vi fikk satt av nok tid til å gå deler av det kartozoologiske dyret. Nærmere bestemt fra midten av Købmagergade og rundt hele hodet til Højbroplass. Vedlagt ligger et knippe fotos fra runden.

Vi gikk halve hodet, fra Højbroplads til toppen av hodet på Kongens Nytorv. Underveis tok vi dette bildet, som, selv om det ikke er anderelatert, så er det to dyr der – både er en hest og en ugle:

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Litt senere, bak et gitter i Ny Østergade sto en fransk bulldog med bedende øyne:

.

.

.

.

.

.

.

Vi avbildet også et skilt med en pingvin samt en leketøyssjiraff, men vi skal ikke trette dere med flere bilder nå…

.

.

.

.